Dere kjenner kanskje igjen disse gutta fra et tidligere blogginnlegg? De har vært gode venner siden de kan huske og i sommer har de vært på sin første bobiltur sammen. Kanskje du får lyst til å kjøre samme rute?
Av Marie Rosenborg Wadahl
DEL 2: Neste morgen da vi våknet var dessverre ikke været like bra som dagen før, men det ble en liten footoshoot med bobilen. Har du ikke lest del 1? Da burde du få med deg blogginnlegget her.
Vi møtte på noen kjentfolk fra Oslo, som vi slo følge med mot Ålesund. Det ble mange ferger og sveler før vi endelig kom fram.
Vel fremme i Ålesund fant vi en plass for å parkere bobilen og så spiste vi en deilig middag på en restaurant. Deretter reiste vi opp til Ålesund sitt byfjell Aksla, der vi nøt den utrolige utsikten utover havna, bysentrumet og Sunnmørsalpene.
Etter å ha opplevd vakre Ålesund var det på tide å planlegge nattens overnattingssted. Vi ble enige om å kjøre til Atlanterhavsveien. Etter en firetimers kjøretur kom vi fram til den nasjonale turistveien, som også omtales som verdens vakreste bilreise.
Det var en svært stemningsfull tur som førte oss helt ut i havgapet på vestlandskysten. Den imponerende veien strakk seg over øyer, holmer, hav og skjær ved hjelp av hele 8 bruer.
Vi fikk med oss en vakker solnedgang og parkerte bobilen for natta. Nå begynte turen å nærme seg slutten, men vi hadde et sterkt ønske om å få oppleve Trollstigen, Geiranger og Loen.
Neste dag bar det av gårde for å rekke innom alle plassene. Da vi kom fram til Trollstigen stoppet vi på toppen av Trollstigen for å ta noen kule bilder av bobilen på brua. Det var en helt spesiell opplevelse det å kunne nyte den fantastiske utsikten fra bobilen, mens vi kjørte oppover den populære strekningen.
Deretter kjørte vi til Geiranger og vi skjønte fort hvorfor dette er et svært populært mål for turister. Vi spiste en god lunsj i Geiranger og kjørte deretter videre mot Stryn og Loen. Dagen før hadde vi blitt enige om å kjøre over den Gamle Strynefjellsvegen, men den var stengt.
Vi kom heller forbi et sted som heter Dalsnibba, som er Europas høyeste utkikkspunkt fra bilvei. Her var det en fantastisk utsikt over Geirangerfjorden 1500 meter over havet. Man kunne se snøkledde fjell og trekke inn den friske fjellufta.
Her ble det tatt mange fine bilder. Etter en stund kjørte vi videre og kom til slutt frem til Loen i Stryn kommune.
Da vi våknet dagen etter fant vi en fin badeplass ved den vakre innsjøen Lovatnet. Lodalen var en perle i seg selv og veldig nasjonalromantisk. Lovatnet er kjent for sitt fine, grønne og klare vann. Her ble den en hyggelig dag med bading, soling og ren avslapning.
Neste dag kjørte vi til vi kom til Lom nord i Gudbrandsdalen. Her stoppet vi for å spise på det kjente bakeriet som ligger rett ved en foss som buldrer forbi. Etter en stund gikk turen videre mot Valdresflya. Her ble landskapet mer og mer «vanlig». For første gang under hele turen ble det nesten litt kjedelig å kjøre.
Vi stoppet på en rasteplass der det stod flere bobiler og telt. Her lagde vi en god middag og snakket om alt det vi hadde opplevd på turen. For noen av oss var dette aller første møte med norsk natur utenfor hovedstaden. Alle var enige om at Norge var mye mer spennende og hadde mye mer å tilby av opplevelser enn det vi sett for oss. Dagene hadde flydd av gårde og vi hadde fått sett og opplevd mye. Vi snakket om turen til langt på natt og neste morgen gikk turen hjem til Oslo.
Vi gleder oss til neste gang vi får muligheten til å reise med bobil for å oppleve enda mer av det Norge har å tilby!
