Siden jeg kom hjem fra den magiske bobilturen til Hellas i sommer har jeg gledet meg stort til å fricampe her hjemme når høsten er på sitt vakreste. Og endelig er dagen her. Sammen med en god kompis går turen mot Ålesund. Planen er å fricampe både på veien til og fra Norges vakreste by. 

Av Per Vie

Denne gangen reiser jeg ikke i en bybobil, men i en halvintegrert bobil, lånt for akkurat denne turen. Og jeg må innrømme at det egentlig er ganske greit å ha litt romsligere plass når to kompiser reiser på tur.

Allerede på veien fra Oslo til Jevnaker, der Sten bor, møter jeg snøen. Jeg tenker at høsten allerede har blitt vinter, og jeg ser for meg heftig snøvær over fjellet mot Ålesund. Men det skal vise seg at været skifter raskt. 

Sten og jeg smiler oss nordover inn i Gudbrandsdalen. Herlig å være på tur igjen!

Når vi svinger av E6 for å finne oss en plass langs elva Sjoa er det ikke antydning til snø. Vi parkerer tett på elva og skjønner at vi har funnet en perfekt plass for fricamping. En perle, rett og slett!

«Sjoa hele natten, Sjoa hele da'n»

Frem med bålpanna i det kalde høstværet, og i god tid før dagslyset takker for seg er fricampkosen igang.

Dette er bare helt herlig. Fricamping kan ikke bli bedre! Og når min gode venn trår til med en deilig gryte med reinsdyrskav til middag, da er det bare å hylle høsten og det gode liv i bobil.

I dag går turen videre nordover gjennom vakre Gudbrandsdalen.

Når vi nærmer oss Bjorli, turens høyeste punkt, titter sola frem. Veiene er fine, og det er snø og hvite fjelltopper i horisonten.

Mektige Romsdalsfjell pakker oss godt inn på veien mot Ålesund, og naturens vakre omstilling fra sommer til vinter spiller mot oss i all sin fargeprakt.

Vi parkerer på plassen jeg har stått med bobilen noen ganger før, og vi glemmer fricamping for et døgn. I morgen skal vi nemlig til Ferda avdeling Ålesund, der jeg skal holde foredrag om turene mine til Italia.

Det blir en fantastisk fin kveld i byen som av mange kalles Norges vakreste.

I dag går turen ut til Skodje utenfor Ålesund. Og når vi ankommer Ferda er alt klappet og klart for storinnrykk av bobilentusiaster som vil oppleve smaken av Italia. 

Italia utenfor allfarvei

Kvelden starter med et foredrag om viner fra blant annet Toscana og Piemonte, før jeg går på scenen for å ta med meg gjestene til alle de italienske perlene jeg har besøkt. Og som prikken over i'en byr vertskapet også på deilig italiensk mat og vin. 

Etter foredraget vil mange slå av en prat for å få flere tips, og de fleste av de som er her i kveld har fulgt meg på turene mine i lang tid. Utrolig inspirerende å møte så mange ivrige følgere av reisebrevene.

Sørover igjen i praktfullt høstvær

Det er formiddag og blå himmel når Sten og jeg forlater Ålesund for å reise sørover igjen.

Sola følger oss til langt ned i Gudbrandsdalen.

Vi bestemmer oss for å fricampe på Ringebufjellet, og i tett tåke finner oss en fin plass for natta.

Smaken av Piemonte - i Ringebu!

I en blanding av sludd og regn rekker vi akkurat å rigge oss til med bålpanna og rulle ut markisa før det blir mørkt. Og min gode venn trår til og serverer spaghetti til middag. Smaken av Italia følger oss langt inn i Ringebuskogen.

Ingenting er som et liv i bobil, og mine gode venn er faktisk enig, selv som den ihuga hyttemannen han er. Skal se det snart blir «hytte på hjul» på han også.

Sten oppdager nye gøyale ting med sin splitter nye mobiltelefon, mens vi nyter noen edle dråper fra Piemonte. Naturlig nok. Italia har tross alt vært et temmelig aktuelt tema på turen.

Den siste kvelden på høstens altfor korte tur blir til langt på natt på oss gutta. Sittende ute under markisa, med varme pledd rundt bena, kjenner vi at Kong Vinter er i anmarsj. Vi avslutter kvelden inne i den varme bobilen med litt god musikk og noe ekstra smågodt i glasset.

Hjem igjen så altfor fort

I morgentåka er Globia våken lenge før oss, og etter en litt sen frokost er vi klare for den brutale hjemveien. Neida, det er ingen ting i veien med veien hjem, men for meg er det alltid litt trist og vemodig å avslutte en fin bobilreise, om turen har væt lang eller aldri så kort.

Jeg slipper av min gode venn hjemme på Jevnaker, fyller opp kaffekoppen og setter kursen hjemover mot Oslo.

Takk for følget, Sten. Har storkost meg på tur sammen med deg! Skal se du får lov til å være med meg flere ganger. Er glad i god mat, vet du! Og en ting er sikkert, jeg er snart på tur igjen. 

Se film fra turen til og fra Ålesund her: