Innhold
- Spania
-Madrid
-La Rioja - Frankrike
-Biarrit
-Bordeaux - Belgia
-De Panne
-Gent - Nederland
-Haag
- Amsterdam
Vakre Rioja og den fredfulle byen Logroño.
Da jeg reiser fra min kjære datter, barnebarn og venner etter en snarvisitt innom Torrevieja lurer jeg et øyeblikk på å reise til den lille byen Altea ved kysten, men bestemmer meg for å dra innover i landet for å få litt variasjon. Jeg vil se mer av innlandet av Spania, tross advarsel om at det kan være betydelig varmere.
Det blir noen timers kjøring til Madrid, og da jeg kommer til Camping Osuna ca 8 kilometer utenfor sentrum koker det skikkelig i topplokket. Det er steike varmt, lufta står stille, og temperaturmåleren i bilen viser at det er 43 grader. Ute! Jeg setter på alt jeg har av vifter, og nesten gruer meg til å forlate bilen, for i her inne er det ganske levelig, med viftene på.
Men da jeg går nedover mot metroen renner svetta på en kar som vanligvis svetter minimalt. Det tar 15 minutter å gå til metroen, og 25 minutter senere går jeg av på stasjonen Opera, midt i sentrum av Madrid. Jeg drikker vann i store mengder og rusler rundt i gatene. Jeg får med meg Teatro Real, Plaza Mayor, Palacio Sta. Cruz og fotograferer og filmer kaféer, folkeliv og alt jeg synes er fint å feste til evigheten. Og lite vet jeg mens jeg vandrer rundt at alt dette skulle bli borte for meg et snaut døgn senere.
Sliten av å gå rundt i den ekstreme varmen kommer jeg meg hjem til bilen, og bestemmer meg for å reise til sentrum igjen dagen etter for å få med meg enda mer av denne vakre storbyen. Jeg tenker at jeg vil se mest mulig når jeg først er her, selv om jeg sliter med varmen.
Jeg har vel vært i gatene rundt metrostasjonen Opera en times tid da det skjer. På åpen gate - hundre meter nedenfor der dette bildet er tatt - og med folk rundt meg, blir jeg diskret ”fanget” av to menn som truer meg til å gi fra meg telefonen og det jeg har i lomma av cash. Truslene er alvorlige, og jeg vrenger venstrelomma for sedler og slipper taket i telefonen min. Og der står jeg, en iPhone og noen euro fattigere. Heldigvis tar de ikke sekken min, der jeg har lommeboka, alle kortene og passet. Alt skjer på noen sekunder, og de er borte. Og det verste av alt - ingen rundt meg får med seg hva som skjer.
Da jeg får summet meg finner jeg en Apple-butikk, og får verdens beste service og hjelp der. Og et par timer senere er jeg i gatene igjen for å se mer, med ny iPhone. Uten nett, men jeg har et ekstra simkort liggende i bilen på campingplassen. Heldigvis. Da er jeg på nett igjen i kveld.
Men alt av bilder og film fra i går er borte. Jeg rakk ikke å laste over på mac'en min før ranet skjedde
Jeg vil veldig gjerne se Prado-muséet, men får faktisk et lite heteslag i køen. Jeg får hjelp og mye vann, både over meg og i meg, og jeg kommer meg raskt igjen. Kanskje dette også er en mental reaksjon på det jeg opplevde, tenker jeg.
Jeg kvikner til og får også med meg den fantastiske Retiro-parken, før jeg kjenner at nok er nok, og tar metroen tilbake til bilen. 
Denne kvelden er det godt å ha min kjære lille reisepartner Globia å dele den dramatiske opplevelsen med. Få satt ord på det, og vise hvor det skjedde. Fantastisk terapi etter en sånn opplevelse. Takk, Globia!
Dagen etter reiser jeg grytidlig fra Madrid og skal etterhvert møte det fantastisk vakre landskapet i Rioja.
Rioja
Målet er byen Logroño, som jeg ikke vet så mye om, bortsett fra at jeg har hørt at byen har en bitteliten gammel bydel som er viden kjent for et lite kvartal med trivelige kaféer.
På veien er det mer å se gjennom bilvinduene mens jeg kjører enn det har vært på min Europatur så langt. Endelig litt vakkert og spektakulært landskap. Og typiske spanske hus og landsbyer.
Spontant svinger jeg av veien da jeg kommer til Lumbreras, og jeg manøvrerer meg inn mellom de små, pittoreske murhusene og finner denne lokale kaféen. Og i det kirkeklokka slår 12 inntar jeg en espresso sammen med noen av stedets faste gjester. En spontan og eksistensielt sterk opplevelse, om du forstår, dønn tilstede blant smilende, gode mennesker jeg deler dette magiske øyeblikket med.
Sjekk disse fjellene på veien til Logroño...
Jeg nærmer meg målet for dagen, og blir overrasket da jeg oppdager hvor stor byen er...
Jeg kommer til sjarmerende Camping & Bungalow La Playa. Her finner jeg meg en plass i skyggen av noen løvtrær, og kjenner at de ti gradene svalere enn i Madrid gjør meg godt.
Så er jeg klar for nok en byvandring. Over en stilig bru, gjennom et vakkert parkanlegg, der et forelsket par nyter hverandres selskap i skyggen av løvtrærne.
Og så er jeg i byen. Her er det helt stille, og nesten ikke mennesker å se. Jeg stusser litt, og tenker - for en kontrast. Fra gloheit og hektisk storby til en by som regnes som hovedstaden i La Rioja-regionen i nordre Spania, nærmest uten folk i gatene. Her bo det 142.143 mennesker, og byen er et handelssentrum for Rioja vin.
Men da jeg nærmer jeg Calle Laurel hører jeg lyden av glade folk som koser seg. Og her i dette lille kvartalet av byen er det liv!
Det myldrer av folk som nyter et glass vin og god mat servert innendørs eller gjennom lukene ut mot det trange smuget, og i de samme lukene fristes vi med små gourmetretter og tapas i alle former.
Det lukter deilig, og glasset med halvtørr hvitvin fra Rioja smaker himmelsk. Jeg storkoser meg.
Både glad og fornøyd går jeg samme vei tilbake til campingplassen. For et døgn, og for noen kontraster! Hendelsen i Madrid er nesten glemt. Nesten.
I morgen skal jeg enda lenger nord, og har vel egentlig peilet meg inn på byen San Sebastian. Får se hva som skjer.
Jeg reiser fra Rioja og Logroño med nye krefter. Gleder meg til å oppleve mer. Neste mål er byen Donostia-San Sebastiàn helt nord i Spania.
Men da jeg kjører inn i byen og blir stående i kø, og etterhvert også sliter med å parkere, da holder det med storbystress for meg for en stund. Uansett tenkte jeg å bare se meg rundt, for så å kjøre ut av byen for natta. Så jeg peiler meg inn på Hundarribia og Camping Faro de Higuer istedet. Og her møter jeg en åpen og uendelig horisont utover Biscayabukta som jeg kjenner gjør gode ting med meg.
Her, helt ytterst mot havet, så langt nordøst jeg kan komme i Spania, finner jeg en fin plass. Litt ”kongen på haugen", og jeg gjør som jeg pleier å gjøre - sonderer omgivelsene så fort bilen står trygt.
Og omgivelsene står til karakter ”meget godt”. Utsikten mot den uendelige horisonten er praktfull. Og her på plassen er det en blanding av veldig etablerte faste beboere, bobilgjester og teltere.
Så langt jeg kan se finnes det ingen sandstrand her. Nei, her er det bare å hoppe i havet fra en klippe eller et skjær. Og det gjør folk, barn som voksne. Men ikke jeg. Er ikke spesielt glad i å bade, og spesielt ikke når veien ut i vannet ikke gir tilpasningsmuligheter. Merkelig egentlig. Stjernetegnet mitt er fisk, og jeg elsker vann og hav. Å være ved vannet og på vannet - fantastisk, men i vannet når det er uendelig dypt - nei!
Jeg får et tips fra en av mine gode reisebrevfølgere med solid fartstid som turist og camper i Frankrike, og jeg reiser neste dag mot den franske byen Biarritz. Av og til er det deilig med gode tips, selv om jeg har lett for å ville finne ut av ting selv. Men nå passer det perfekt. Er fortsatt litt sliten mentalt etter Madrid.
Ned fra Camping Faro de Higuer er det praktfull utsikt mot Hundarribia og den enorme stranda
2. Frankrike
Biarrit
Biarritz - kasinoby, surfeparadis, pluss, pluss...
Og litt tilfeldig dukker det opp et skilt som tyder på at det er en selvbetjent plass for bobiler, Villa de Biarritz. Jeg kommer meg inn gjennom automaten og porten og finner meg en plass, rigger meg til, og som vanlig må jeg ut for å sjekke omgivelsene. Og det viser seg at denne stranda er rett nedenfor bobilpassen...
Jeg nyter noen minutter i den deilige sanda før jeg går en tur for å sjekke om det virkelig er så lite folk her i byen. Og det er det ikke. For jeg har ikke gått så langt før jeg kommer til en strand spesielt for surfere. Her er det butikker med alt surferne kan drømme om, egen surfeskole og surfekaféer.
Så runder jeg svingen og kommer til denne stranda...
Vanvittig sjarmerende, og her lever historien i veggene rundt den intime bystranda. Det blir en liten halvtime her også, før jeg rusler over brua for å sjekke klippen den fører til.
Og herfra kan jeg se at det er mye by igjen! For Biarritz er ingen småby. I hvert fall ikke i min målestokk. Så da er det bare å sette opp rusletempoet noen hakk og kommer seg inn til det som viser seg å være sentrum av Biarritz.
Her ved båthavna ligger katedralen, og borte ved den store strandpromenaden kan du se det store kasinoet i byen. Dette er en liten storby, og ganske overraskende - bare 25.000 innbyggere.
Hvis du besøker Biarritz, legg også merke til rundkjøringene. Samtlige er pyntet med vakre planter. Så velstelt og så innbydende. Denne byen har skjønt det!
Jeg kjenner at smilet har hengt seg opp da jeg går "hjemover". Idag har jeg garantert fått enda flere lyse smilerynker i det noe solbrune fjeset mitt.
Litt mat, og så ned på stranda en tur før jeg legger meg. Og her holder surferne på enda.
Biscayabukta stråler i kveld.
Les her hva reisemagazinet.no sier om Biarritz.
Bordeaux - merci!
Så har dagen kommet. Jeg har gledet meg til å besøke Bordeaux lenge. Og med GPS'en stilt inn på "ingen bomvei" blir det mange artige avstikkere i den franske landsbygda...
Uansett vei, det er godt å slippe unna alle motorveiene, og få se hvordan Frankrike egentlig er der ute på bygda.
Bordeaux har alltid vært der, og for alle som er ekstra glad i god vin er dette helt klart vinenes konge, som Barolo i Piemonte er det i Italia. Nå skal jeg dit.
Men først skal jeg finne meg et sted for natta.
På campingplassen Le Village du Lac får jeg den fineste plassen, helt inntil den kunstig skapte innsjøen, som det er flere av på plassen her. Kunstig, men vakkert. Jeg tenker at jeg vil jobbe litt og slappe av i kveld, og besøke Bordeaux i morgen. Bli her i to døgn, rett og slett.
Idag starter jeg dagen med ferskt franskbrød fra butikken på campingplassen. En perfekt start på en dag jeg aldri vil glemme. Så tar jeg først buss og så trikk til byen. Og hele turen tar ca en halv time.
Så er jeg i Bordeaux. Og fornemmelsene jeg får da jeg går av trikken er mange; storhet, romslighet, raushet, kvalitet. Etterhvert som jeg går rundt i byen blir det bare enda sterkere. Her er det brostein, fliser eller marmor i gatene. Her er det romslige alléer og sjarmerende smug i skjønn forening. Overveldende. Fra jeg runder hjørnet fra der trikken stopper og kommer til vannspeilet foran Place de la Bourse til jeg tar trikken tilbake til campingplassen noen timer senere er jeg bergtatt av denne byen.
Her på reiseplaneten.no kan du lese mye spennende om Bordeaux.
Så er det "hjem" til min kjære bobil og lille Globia. Et glass rosévin, og så er det natta.
Og i morgen er det nok en stor dag for far. Jeg har nemlig bestemt meg for å besøke et vinslott, som jeg har hørt det er en del av i distriktet her. Hele 7000 slott, bare i dette området! Har peilet meg ut ett. Spent.
Se filmklipp fra turen her...
3. Belgia
De Panne
Det er direkte urettferdig å sammenligne, for da jeg kommer til strandbyen De Panne i Belgia er jeg selvfølgelig preget av opplevelsen i franske Honfleur. Men for en strand! Så reiser jeg til byen Gent dagen etter, en av Europas vakreste og mest fotogene middelalderbyer, der gatene er fulle av unge studenter. Fortiden med fremtiden i gatene. Kan ikke bli bedre, spør du meg
Å reise fra Honfleur er som å tvinge meg selv til å stå opp klokka fem om morgenen, når jeg vet jeg egentlig har fri. Men jeg tar meg sammen, pakker sakene mine og reiser mot Belgia.
Jeg kjører drøye 30 mil, og kommer frem litt sent på ettermiddagen.
Jeg ankommer Camping Zeepark gjennom en trang port, der personbiler, bobiler og anleggsmaskiner kjører ut og inn i en eneste dur, mens bommen går opp og ned mellom hver passasje. Og en dame i 50-åra, tydeligvis sjefen selv, ser overstresset ut - og er det også. Hennes yngre assistent gjør så godt hun kan og viser meg plassen min. Dette er ingen spesielt trivelig campingplass. Mangler sjarm og har en oppjaget energi. Og bare sand over alt, også etterhvert inne i bilen.
Her blåser det så det nesten ikke er mulig å stå oppreist på stranda denne ettermiddagen. Men for en strand! Jeg rigger meg til å bilen, jobber litt med et reisebrev, og rusler ned til stranda før jeg kryper til køys. Magisk lys, og vinden har lagt seg for natta, som jeg også skal gjøre.
Den belgiske kysten - en bortgjemt perle?
Idag skal jeg ta min vanlige rusletur for å bli kjent med byen. Og dette er en by som ser ut som det meste er bygget for ikke så mange år siden. Litt ubeskrivelig og identitetsløs arkitektur, tenker jeg. Et par spennende utsmykninger myker opp det litt upersonlige bymiljøet, og en og annen gammel flott gård eller bygning fanger min oppmerksomhet. Men ellers opplever jeg at byen mangler karakter og personlighet, som så mange andre byer jeg har besøkt har hatt så vanvittig mye av.
Men jeg knipser i vei, og fanger opp det jeg synes er fint. Men med respekt å melde, det er mulig at neste by langs den belgiske kysten er noe helt annet enn De Panne.
Jeg tar en ruslepause på Café De Bains og bestiller en kopp kaffe...
...,og får dette. Etter å ha vandret rundt i byen en stund uten å ha blitt særlig sjarmert redder den trivelige kelneren mye av inntrykket. Til kaffekoppen får jeg et lite kakestykke, en slags eggfromasj, en liten sjokoladebit, fløte og en sukkerbit. Og så lite skal til for å glede en enkel sjel. Takk! Og kaffen smakte himmelsk.
Så rusler jeg langs strandpromenaden, som litt stygt sagt ser ut som en småpynta motorvei, der folk går tur i boblejakker i den kalde vinden.
Og det er tydelig at de er vant med mye vind, for her ligger spesialparasoller nede for å beskytte mot vindkastene, og det er forståelig nok lite med folk å se på stranda og strandrestaurantene.
Stranda er litt av et skue. Det er 15 sånne strender og småbyer oppover langs den belgiske kysten, og De Panne er den sydligste av dem. Hele kysten er på 65 kilometer lang, og i hver ende av de 15 strendene og stedene er det en nasjonalpark med uberørt natur. Det som binder stedene sammen er verdens lengste trikkerute på hele 67 kilometer!
Her på svennie.no kan du lese:
"Trikken har til sammen 70 stopp på sin ferd og følger kysten hele veien. Landskapet varierer mellom et staselig og vakkert klittelandskap, rene, fine sandstrender, små landsbyer, store kystbyer, sossebyer, skogholt, gågater – i det hele tatt en fantastisk fin trikketur som varer så lenge du vil."
Fikk lyst til å ta den trikken, og jeg er sikker på at denne kysten har mye mer å by på videre nordover. Men uansett er nok Belgia et lite attraktivt reisemål som et alternativ til andre såkalte sydendestinasjoner for oss nordmenn. Om jeg kommer til å reise på ferie hit? Tja, jeg tviler. Det er noe med den gode følelsen som bare er der når du kjenner at alt stemmer. Kanskje en av de andre belgiske byene ville gitt meg den. Og jeg er ikke vanskelig å tilfredsstille. Bare over snittet følsom, kanskje.
Gent
På tide å reise videre, og nå skal jeg til byen Gent. Ikke lange reisa, men jeg vil se mer av Belgia, og gjerne en sikker vinner som Gent, som jeg har hørt skal være en stor opplevelse.
Det blir igjen en litt ensformig tur på motorveien, så en skyskraper innimellom gjør seg.
Jeg har peilet meg inn på campingplassen Camping Blaarmeersen, som ligger rett i utkanten av byen.
Og jeg kommer til en stille og rolig, pen og velorganisert plass. Jeg ordner det jeg skal, og rusler tre minutter bort til bussen som bringer meg helt inn til sentrum av Gent på snaue tyve minutter.
Gent - middelanderbyen med fremtiden ruslende i gatene
Det jeg ser da jeg går av bussen gir meg gåsehud og frysninger over hele kroppen. For dette er mektig!
Så bli med på nok en byvandring sammen med gamle Vie, i byen som i middelalderen var den nest største byen i Europa etter Paris. Her bor det 240.000 mennesker, og en stor andel er studenter, faktisk.
Og nok en gang er det kirketårn og katedraler som ruver i bybildet. Gud vet hvor mange jeg har tatt bilder av, for jeg vet ikke. 
Uansett hvor jeg går i byen yngler det med ungdom. Jeg storkoser meg, og skjønner at studentene gjør det samme. Det er så befriende å være i en by som bringer deg tilbake til middelalderen og byens storhetstid, samtidig som fremtiden rusler i gatene. Kan ikke bli bedre. En by som Gent gjør noe med deg - uansett alder.
Fantastisk hva unge mennesker får til nå om dagen. Kan gjøre mange ting samtidig - og i stor fart. Imponerende. Vi eldre har noe å lære :) 
Borgen, eller rettere sagt slottet Gravensteen ble bygget på 1100-tallet og ligger midt i sentrum av Gent, ruvende og rå .
Så går jeg etterhvert litt motvillig til bussholdeplassen. Jeg har opplevd noen få fantastiske timer i nok en by det er vanskelig å reise fra. Men jeg ligger langt etter reiseplanen, og "må" videre. Ikke fordi det er viktig å følge planen jeg kasta etter én uke på tur, men fordi bobilturen min rundt i Europa fort kan bli en uke eller to lengre enn de åtte ukene jeg har til rådighet i denne omgang.
Vil du vite mer om Belgia, kulturen, maten, naturen og hva du kan oppleve i dette lille landet på snaue 30.500 kvadratkilometer? Klikk her og les en veldig bra artikkel skrevet av Sven Erik Rise. Han er patriot på sin hals, og kaller Belgia for "Verdens kuleste lille land".
For en ting er sikkert, flere av disse byperlene skal jeg tilbake til, og da skal jeg passe på å sette av noen dager i hver by. Det begynner å bli mange av dem :)
4. Nederland
Delft
Etter flere heftige storbyopplevelser tenker jeg at det skal bli fint å roe seg ned i lille Delft i Nederland i stedet for å besøke de store byene. Men så ligger jo Delft like i nærheten av både Haag og Rotterdam, og heller ikke så veldig langt unna Amsterdam. Og når jeg først er her..., tenker jeg. Så feil kan man tenke når man er fersking på tur i Europa.
Da jeg reiser fra Gent i Belgia er planen å kjøre over grensa til Nederland og besøke den lille byen Delft, og dagen etter reise til et lite sted som heter Groningen lenger nord i landet.
Og det begynner bra. Jeg kommer til den veldig fine campingplassen Delftse Hout og parkerer bilen.
Så pakker jeg sekken og går mot byen, en tur som tar cirka 20 minutter.
Delft - en liten smak av Nederland. Og jeg liker smaken!
Jeg vet lite om Delft, annet enn at byen har snaue 100.000 innbyggere, og at det er kort vei til både Haag, Rotterdam og Amsterdam.
Da jeg kommer til det store torget midt i byen blir jeg sjarmert umiddelbart, og jeg treffer Peet Vermeulen, skosnekker'n som produserer og selger tresko. Noe mer hollandsk kan jeg ikke tenke meg. Måtte være lengdeløpskøyter.
Peet tilbyr meg å prøve et par tresko og rusle rundt i byen med dem. Men sokker må jeg kjøpe for 5 euro. Og hvis jeg vil ha skoene etter turen koster paret 20 euro. Ingenting å si på prisen. Håndlagde nasjonalskatter, tross alt.
Jeg velger å rusle videre i mine lojale sandaler. Og her er noe av det jeg ser på min vei over torget...
Rådhuset i byen.
Og selvfølgelig en del butikker, blant annet med lekker porselen, som Delft skal være så kjent for.
Det sies at utsikten fra Nieuwe Kerks 109 meter høye tårn er helt fantastisk, men jeg har høydeskrekk, så det er helt supert å se alt fra bakkeplan :)
Jeg følger etter sandalene mine videre rundt i den gamle bydelen, der kanalene går på kryss og tvers.
Etter det artige besøket på Koffie & Zo stusser jeg litt da jeg går over en av bruene. Kirketårnet er da skjevt?
Se på dette bildet. Oude Kerk - med tilnavnet Gamle Jan - er bygget på 1200-tallet og har gjennom noen hundre år seget og blitt skjevt. Faktisk hele to meter!
Her er en knallfin artikkel hvis du vil vite mer om Delft - verdt å lese.
Så går jeg hjemover til bilen...
Og jeg passerer denne idyllen rett før jeg kommer til campingplassen...
Ny dag, og jeg jobber med reisebrevene mine noen timer. Så tar jeg en spontanbeslutning på at jeg vil reise inn til Haag nå i ettermiddag. Først 40 minutters rask gange til toget, og så 20 minutters togtur til sentrum av byen.
Haag
Til klodens juridiske hovedstad for å spise kyllingvinger :)
Det jeg vet om Haag er at byen regnes som verdens juridiske hovedstad, der både Den Internasjonale Domstolen, (ICJ) som er FNs egen domstol, og Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC) holder til. Og hit kommer jeg på en skarve liten ettermiddagstur med håp om å få meg noen kyllingvinger på en uterestaurant!
Da jeg går av toget på sentralbanestasjonen møter jeg et kaos av mennesker som skal hjem fra jobb. Klokka er jo fire. Her er forresten velkomstkomitéen da jeg kommer litt nærmere sentrum...
Jeg går og går og kommer etterhvert til denne plassen. Het Plein Den Haag.
Den nye bebyggelsen ruver bak den gamle, og mannen på sokkel er Vilhelm av Oranien.
Her slår jeg meg til ro på en av uterestaurantene en god stund da jeg ser de har "Crispy Chicken Wings" på menyen. Den vanskelige magen sier ”ja takk”, og det samme gjør jeg
Museet Mauritshuis ved innsjøen Hofvijver.
Jeg går på måfå rundt i gatene en liten stund, før jeg tar den ganske lange turen tilbake til stasjonen for å ta toget tilbake til Delft. Har sett veldig lite av Haag, men har kost meg. Unnskyld, Haag. Skal sette av et par dager neste gang.
Fra togstasjonen går jeg gjennom lille sjarmerende Delft igjen, og jeg passerer brua der jeg så kirketårnet dagen før. Like skjevt idag.
Etter å ha gått totalt 12 kilometer idag synker jeg sammen i go’stolen. Det blir tidlig kvelden. Og i morgen skal jeg til Groningen, en liten by helt nord i Nederland. Orker ikke flere korte storbybesøk, tenker jeg.
Amsterdam
Natta er kald. Så kald at jeg for første gang på turen fyrer opp varmesystemet i bilen. 10 grader ute, og på noen få minutter er det godt å varmt inne. Synes ikke det er mange dagene siden det var nærmere 30 grader varmere.
Da jeg reiser fra Delft striregner det.
Det er en grei plan å reise til Groningen, men da jeg kjører over brua ved Amsterdam bråbestemmer jeg meg for å finne et sted for natta, så jeg kan besøke byen allikevel da jeg først er her. For det hadde vært stas å feire 10-årsdagen til min kjære lille reisepartner Globia i Amsterdam.
Nok en storby? Er det mulig...!? Ja, for spontane Vie er alt mulig, når impulskontrollen er skrudd av.
Amsterdam - en by man ikke bare svipper innom!
Jeg finner en plass på Zeeburg Camping i utkanten av Amsterdam sentrum.
Og i tillegg til geitene er det folksomt med ekstra mye ungdom her. Mengder med telt, men også bobiler i alle mulige varianter.
Siden lille Globia har bursdag idag avtaler vi at vi skal ta oss et glass med rosa sjampis da jeg kommer tilbake fra Amsterdam. Så går jeg over brua mot trikken for en liten snarvisitt til byen jeg ikke har besøkt på veldig mange år.
Bak trærne til venstre ligger campingplassen.
En halv time senere er jeg midt i byen. Det regner, og jeg er like lite forberedt på det som alt annet.
Noe får jeg med meg, som Oude Kerk, en av Amsterdams flotteste bygninger. Samme navn som på kirken i Delft med det skjeve kirketårnet...
Det blir en vandring i blinde for et par timer, før jeg setter meg under en markise på en restaurant ved Dam-plassen med utsikt til det kongelige palasset.
Jeg er søkk våt og kald, og bestemmer meg for å ta trikken "hjem". Amsterdam er en fantastisk by som jeg så gjerne skulle hatt mer tid til å nyte, og så blir det snaue to timer. Unnskyld, Amsterdam. Skal sette av et par dager neste gang. Og ta med paraply.
På trikken får jeg med meg litt mer av byen gjennom trikkevinduet.
Over brua, og jeg er tilbake på campingplassen. En søt eim fra grønne røykesaker man får kjøpt i Amsterdam treffer neseborene mine idet jeg kommer inn på plassen. En litt absurd opplevelse, én av mange jeg har hatt på denne turen.
Globia og jeg spretter korken, gir hverandre en god bursdagsklem, synger bursdagsangen og nyter et par fine kveldstimer før vi sier takk for idag. Tross alt, stas å feire bursdag i Amsterdam!
