Gass i campingvogn og bobil

Publisert av Marie Rosenborg Wadahl den 14. desember 2012

Gass og elektrisk strøm er energibærerne i bodelen. Her tar vi for oss gass:

I Norge brukes for det meste propan, mens på kontinentet er butan mer vanlig. Butan har en alvorlig ulempe i nordisk klima: Den går ikke over fra flytende form til gass når termometeret kryper ned mot null og er dermed ubrukelig. Propan derimot, går over til gass helt ned mot minus 40.

I flytende form er propan lettere enn butan og er bedre når man har flere apparater i bruk samtidig som er koblet opp mot samme beholder. Men når du kjører på kontinentet, er det en klar fordel at du kan veksle mellom propan og butan.

Både propan og butan er eksplosiv vare. Derfor bør gassanlegg sjekkes ofte. Påfør zalovann på skjøter og overganger og se etter bobler. Propan og butan er tilsatt sterk lukt for at vi skal kjenne lukten. Gassene er tyngre enn luft og vil derfor søke til laveste punkt og renne ut. Derfor er det viktig med lufting under gassflaskene.

Gassbeholdere i Norge er enten metall eller kompositt og finnes i flere størrelser. Vanligst i campingvogn og bobil er 11-kilosflasker. Ha med en fiskevekt slik at du kan veie og se hvor mye gass du har igjen. TARA-vekt er stemplet inn i metallet på beholderen. Noen bobiler har automatisk gassomkobler og varsler inne på panelet når beholderen er tom. Om vinteren kan kondens fryse i koblingene ved tankene; mange fabrikanter har derfor utstyrt gassomkoblerene med varme.

Gassfylling i utlandet kan være vanskelig. EU mangler et felles regelverk for påfyllingsnipler, men det finnes overganger til de fleste typer flasker. Mange bruker lokale flasker ved langtidscamping. Husk at du i noen land må leie flasker og at noen stasjoner kun tar imot visse typer gassflasker.

Husk: Du har kun lov til å ha med to 11-kilos gassflasker i vogn og bobil. Det må brukes spesialslange og denne må ikke være lenger enn 1,5 m. Slangene bør byttes hvert tredje år.

Kategori: Tips og råd

Relaterte artikler