Fra Harstad til folk som følger livsdrømmen sin i vakre Lofoten
Det er en stor opplevelse å få reise rundt i bobil og oppleve fantastiske steder, storslått natur og magisk nordlys. Men det som er enda sterkere er å treffe folk som brenner av hele sitt hjerte, enten det er for å reise rundt og oppleve verden i bobil, eller bryte opp fra stress, kjas og mas og flytte fra storbylivet. Til Lofoten, for eksempel.
Av Per Vie, Bobilturer 2017.
Se filmen fra turen til Harstad og Lofoten HER eller lenger ned i reisebrevet.
Etter to dager i Nordens Paris reiser jeg sørover og setter stø kurs mot Harstad. Jeg tenker at byen som betegnes som porten inn til både Vesterålen og Lofoten er en perfekt mellomlanding. For jeg skal selvfølgelig til Lofoten. Ingen tvil om det, når jeg først er her oppe!
Det mørkner fort nå i begynnelsen av oktober, men sola og skyene skaper fantastiske formasjoner i det varme kveldslyset. Det er noe spesielt med lyset her oppe i nord, ikke sant? Bare se her...
Jeg ankommer Harstad utpå kvelden, og jeg har hørt at det er mulig å parkere med bobil midt i sentrum. Jeg finner ikke ut av hvor jeg kan stå, så jeg reiser ut til Harstad Camping, rundt ti minutters kjøretur fra sentrum.
Harstad - porten til Vesterålen og Lofoten.
Jeg finner en fin plass nede ved sjøkanten, og det skal vise seg at det blir lysshow av dimensjoner på himmelen i kveld. Månen og nordlyset i perfekt pardans. Bare se her...
Da får jeg oppleve det igjen! Den første og siste gangen jeg så nordlyset var i Hamarøy for noen dager siden. Og nå enda en gang. Tusen takk, Harstad!
Uten fotostativ, og med seks sekunders eksponeringstid, prøver jeg så godt jeg kan å fange mirakelet som skjer over meg.
Det blir noen øyeblikk for minneboka på Harstad Camping denne kvelden...
En ny dag, og Globia og jeg nyter den vakre morgenkvisten i et høstvær som ser ut til å bli som dagene flest her oppe i nord. Nok en dag med sol!
Etter frokosten går turen inn til Harstad sentrum for å ta en titt på byen som ligger så vakkert til, omgitt av storslått natur. Harstad er den nest største kommunen i Troms, og det bor drøye 20.000 i byen.
På visitnorway.no kan du lese følgende om Harstad: ”Ta på deg fjellstøvlene og begi deg ut på tur i naturen og fjellene rundt Harstad. Utforsk kysten i en kajakk, eller bli med på en dykketur på jakt etter skipsvrak i Norskehavet.”
På visitharstad.com kan du lese: "Harstad er også kjent for sitt yrende kulturliv og er årlig arrangør for Festspillene i Nord-Norge, som finner sted siste uke i juni. I de siste årene har Harstad blitt et attraktivt reisemål for de som setter pris på god mat og drikke. Mateksperter fra inn- og utland har etter hvert besøkt byen, og gitt strålende tilbakemeldinger på hvordan lokale råvarer er matchet sammen med internasjonale ingredienser og retter, spesielt fra Middelhavslandene."
Klare for Lofoten? Åja!
Jeg skal rekke en ferge, så jeg må forlate Harstad så altfor raskt. Byen fortjener så mye mer enn et par raske timer, men nå gleder jeg meg hemningsløst til å oppleve Lofoten igjen.
Sist jeg var der var i 2015 på min tremåneders bobiltur rundt i Norge.
Denne gangen skal jeg besøke Kine og Frode, som fulgte drømmen om å flytte til Lofoten. Og i oktober ifjor gikk flyttelasset avgårde med alt de eide av gods og gull fra Oslo til Vestresand, ei bittelita bygd på Vestvågøy.
Nå er jeg skikkelig spent på hvordan det har gått med de to. Hva får folk til å flytte fra storbyen til ei lita bygd i Lofoten? Jeg tror jeg skjønner...
Turen mot Lofoten er spektakulær og vakker, akkurat som jeg husket fra turen sist jeg var her oppe. Men den gangen kjørte Pia og jeg nordover fra Moskenes.
LES REISEBREVET FRA 2015: Lofoten venter på oss. For et eventyr av en reise!
En kort fergetur fra Refsnes til Flesnes, og Lofoten rykker stadig nærmere...
Svolvær - takk for sist!
Fremme i Svolvær blir det en stopp og en kvikk lunsj på bryggekanten, før jeg blir ringt opp av NRK Sørlandet for en prat om livet i bobil og hva jeg tror er årsaken til at så mange skaffer seg feriehjem på hjul nå om dagen. 
Og det er enkelt å svare på for en som brenner for dette livet: Friheten, valgmulighetene, fleksibiliteten og det geniale med å bare kunne stoppe ytterst på bryggekanten og nyte god mat fra eget kjøkken - fordi jeg der og da har lyst til det!
LES REISEBREVET FRA 2015: Til Lyngvær, Henningsvær og Svolvær i go'vær.
Glad, god og mett reiser jeg videre...
Det blir en enorm gjensynsglede fra min side, for bare det å se de majestetiske, stupbratte fjellene som forsvinner i havet gir meg gåsehud og fukt i øyekroken.
Og plutselig er jeg fremme på Vestresand hos Kine og Frode.
Paret fra Oslo som fulgte livsdrømmen.
Jeg har knapt nok fått parkert utenfor det sjarmerende lille huset før Frode roper: "Det er lunsj" Kom igjen!"
- Vi skal ut på en øy som heter Sandøya, smiler Frode lurt, idet vi passerer dette fine gamle huset. Han forteller at Sandøya og Borgvær var to av de eldste fiskeværene i Lofoten. Og her ute på disse øyene bodde det hundrevis av folk i gamledager.
Jeg skvetter til da vi kommer til denne moloen. Kan man kjøre over her da?
- I gamledager fantes ikke denne moloen. Da måtte man ro over eller gå da det var fjære, forklarer Frode. Vi kommer oss helskinna over til Sandøya og svinger inn en enda smalere vei.
Steinar Anfindsen ønsker oss hjertelig velkommen til dette praktfulle stedet hans her ute på Sandøya. Og det er tydelig at det er noe Frode gleder seg veldig til å vise meg...hehe...
Rett rundt hjørnet bak låven åpenbarer dette seg. Wow!
Denne grotta er Steinars livsverk. Et lite, særeget og meget solid rede som har vidåpne øyne rett ut mot havet, bygget av flere millioner år gammel stein fra Steinars egen grunn.
Vi går inn, og enda et "wow" kommer ut fra min nærmest målløse munn...
Kine og Frode pakker ut maten, og lunsjen er klar.
- Vel bekomme!
Tenk deg å få servert lokal ost, grisepølse, hval og hjortekaker i disse omgivelsene. Nærmere himmelen (og havet) er det ikke mulig å komme!
Steinar forteller at Kine og Frode leide en leilighet i feriene sine gjennom fire år i låvebygningen hans, før de rett og slett like gjerne flyttet hit.
Hvordan ble det Lofoten på dere, Kine og Frode?
- Det startet med at da vi ville gifte oss i 2010 fantes det ikke en eneste ledig ambassade rundt i verden som ville ta imot oss. Vi søkte i Roma, Japan, overalt! Og det skulle være på selveste St. Hansaften. Så tenkte vi – hvor er det vi alltid har hatt lyst til å reise? Jo – til Lofoten!, forteller Frode, over middels engasjert.
- Så tok Kine kontakt med tinghuset i Svolvær, og der var det ledig!
Det ble bryllup i Svolvær, selv om ingen av dem hadde vært her i Lofoten før. De hadde ingen tilknytning hit.
- Etter bryllupet dro vi opp til Lofoten på ferie hvert eneste år, og de siste fire åra på Sandøya her på Vestresand. Steinar hadde akkurat lagt ut en nyoppussa leilighet til leie, og vi var de første som bestilte. Så dro vi og feira St. Hansaften her på Sandøya. Og etter det har vi reist hit syv ganger på fire år, smiler Frode, som forteller at han og Kine underveis tenkte at en vakker dag skal de flytte hit. For her fant begge to ro i både hode og sjel.
- Oslolivet ble for urolig for oss, med mye støy og stress. Så vi bestemte oss for å reise hit 17. mai i fjor for å sondere litt. Og da lokalbefolkningen her veldig gjerne ville at vi skulle komme, da var valget enkelt. Et hus kom på plass, og vi solgte boligen i Oslo, pakka sammen alt vi hadde, og flytta hit i oktober ifjor.
Allerede igang med egen business her i Lofoten. Imponerende!
Men det driftige paret ligger ikke på latsiden. Kine har startet med gravstell på abonnementbasis, og har allerede fått mange fornøyde kunder. Sjekk gravpasserne.no.
Og Frode jobber fortsatt med datasupport (som han hjalp meg med), men driver også med formidling av utleieboliger til turister som vil besøke Lofoten. Sjekk lofotenvacation.com.
I tillegg engasjerer de seg i lokalmiljøet og jobber for å skape enda bedre levevilkår for bygda de har blitt så glad i. Og lokalbefolkningen har tydeligvis tatt hjertelig imot Kine og Frode også. En herig historie.
Og for en opplevelse det var å komme hit ut til Sandøya! Hjertelig takk for meg, Steinar. Jeg kommer tilbake for å feire et av mine store jubiléer her hos deg. Og jeg tror ikke at jeg venter til jeg blir hundre.
I denne vakre skumringen går turen tilbake over moloen....
Jeg parkerer bilen på strandkanten for kvelden, og rusler i vidunderlig solnedgang hjem til Kine og Frode.
Og de to trår til med en fantastisk fiskesuppe. En herlig kveld sammen med paret som tok spranget og gjorde det mange knapt nok våger å fantasere om.
Idag våkner Globia og jeg til nok en dag med sol. Nesten T-skjortevær i oktober!
Etter frokost blir det litt jobbing på meg i mitt kontor på hjul. Så rusler jeg bort til Kine og Frode for å ta en liten avskjedsprat før turen går sørover mot Moskenes.
På veien passerer jeg to små firbeinte naboer....
Se på dette bildet! For et landskap. Bobilen min står rett nede ved stranda på bildet, og du kan ane huset til mine gode venner helt til venstre innenfor moloen. Et eventyr av et sted, spør du meg.
Se - så liten en bybobil blir i dette mektige landskapet, der nede ved sandstranda.
Nå er det på tide å reise, hvis jeg skal rekke fergen fra Moskenes ikveld. Og jeg tenker at det er fint å reise litt tidlig på ettermiddagen for å få tatt noen fine bilder mens det ennå er dagslys.
Takk for nå, Kine og Frode. Det har vært en glede å få besøke dere og høre deres historie!
Skumringen kommer fort, men hva gjør vel det. Lofoten er magisk uansett lys, værforhold eller årstid.
Jeg tenker at fergen ikke har verdens beste mat, så jeg svinger av ved Reine og kjører til Lanternen Kro.
Innen jeg er innenfor døra på Lanternen har det blitt bekmørkt.
Det har blitt mye fantastisk fisk på meg på turen til nå, så det siste jeg gjør i Lofoten denne gangen er å nyte en deilig kotelettmiddag, før jeg kjører ombord på fergen over til Bodø.
Takk for meg, herlige Lofoten! I morgen går turen videre fra Bodø og sørover...
Se filmen fra turen til Harstad og Lofoten her...
